onsdag 4. november 2009

Hvorfor erter ingen lenger?

Kampen mot mobbing i skolen er kanskje den viktigste for å gi barna en god hverdag. Men kan vi ikke skille mellom mobbing og erting?

Min eldste sønn har lært begrepet mobbing. Det som før var erting, heter nå mobbing. Det er bare på hjemmebane ordet erting er i bruk, da er det stort sett brukt lillesøster når hun sier æddabædda (noe hun er ganske flink til). Jeg insisterer på at det må være en forskjell på erting og mobbing. Og den forskjellen er like viktig i den offentlige debatt som i den private sfære.

Hvis jeg skal definere det uten å hente frem ordbøker eller faglige verk, vil jeg si at mobbing er mer eller mindre systematisk, gjentatt plaging eller fornedrelse av et individ. Hvis samme gjeng plager samme individ gang på gang, er det mobbing. Erting er ikke nødvendigvis noe hyggelig det heller, men det er mer tilfeldig, mer preget av barns trang til å hevde seg på bekostning av andre. Hvem som blir ertet, er mer tilfeldig, det er de som "står lagelig til for hugg".

Jeg mener med andre ord at mine barn skal skille mellom disse to tingene. Erting er ikke hyggelig, men det er ikke noe varig problem. De kan si ifra til en voksen, gå vekk, finne på noe annet. Jeg vil gjerne at de skal fortelle om det, som voksen vil jeg vite. Men det er ikke det samme som mobbing. Mobbingen går mye dypere, den krever mer av oss voksne.

I skolen bør det ideelt sett være hverken mobbing eller erting. Men skal man prioritere å kjempe imot noe, er det mobbingen man må til livs. Erting skal man selvfølgelig slå ned på, men den er mindre bekymringsfull enn mobbingen.

Hvorfor mener jeg at det er viktig å gjøre denne forskjellen? Fordi jeg mener vi må kalle ting ved deres rette navn. Vi må klare å skille mellom alvorlig trakassering som forringer barns livskvalitet, og mindre alvorlige episoder. I det øyeblikket alt blir mobbing, mister vi en viktig distinksjon. Problemet er at fra det øyeblikket skolen begynte å snakke om mobbing, forsvant mer eller mindre ordet erting fra min sønns vokabulær. Da forsvant også nyansene.

Mobbing er altfor viktig til å bli et moteord.