Det bygges til stadighet hus i Eidsvoll. Boligfelt vokser
frem, bygda vokser, og det er bra. Men når nye områder bebygges, må man lage
nye veier, og nye veier må ha navn. Det har lenge vært en trend i Eidsvoll at
man kaller opp nye veier etter gamle stedsnavn og ikke etter personer. I 1972
foreslo Vegnavnkomiteen at veiene på det nye boligfeltet Vestvang skulle hete Thoresens
veg og Kroghs veg, oppkalt etter henholdsvis distriktslege Thoresen (lege i
Eidsvoll fra 1860 til 1907) og oberstløytnant von Krogh (som eide Mork fra 1804
til 1840). Men vegnavnkomiteen hadde feilberegnet sitt publikum, og det ble
ramaskrik. I leserinnlegg i Eidsvold Blad skrev folk om hvor forkastelig det
var å trekke noen mennesker frem på bekostning av andre, og det nyeutnevnte
vellet ville heller ikke vite av det. Å kalle opp veier etter mennesker var i strid
med tidsånden på det radikale 70-tallet. Resultatet var at veiene fikk navnene
Elgvegen og Rådyrvegen.
Tidene har endret seg siden 70-tallet, også når det gjelder
oppkalling av personer. Jeg vil oppfordre kommunen til å ta et dypdykk i
lokalhistorien for å finne verdige kandidater til oppkalling. Og i påvente av
det vil jeg tillate meg å komme med tre forslag, alle fra forgangne tider.
SARA TRENESES VEI
Sara Sandmark (1755–1836) var i sin tid en av Eidsvolls
vakreste ungjenter. Hun var på ball med fiffen og skulle giftes bort til en
velbeslått herre da ulykken hendte: En mann som danset halling, traff Sara i
ansiktet og knuste nesen hennes. Det var en alvorlig skade, og da hun omsider
kom seg på bena igjen, var nesa borte, forloveden borte, og det var også de gamle
vennene. Sara giftet seg med en husmann på Styri, som spikket en trenese til henne.
Derfor gikk hun under navnet Sara Trenese. Hun endte sine dager som en
lutfattig kjerring, som levde på legd. Men Sara kunne fortelle historier, og
hennes datter vokste opp med Saras fargerike fortellinger. I sin tid fortalte
datteren Lisbeth Marie historiene videre til barna hun passet på. To av dem het
Henrik og Camilla, og de sørget for at ingen glemte hverken historiene eller
Sara. Sara Treneses skjebne er så dramatisk og gripende at det er vel verdt en
vei.
CECILIE THORESENS ALLÉ
Cecilie Thoresen (1858–1911) vokste opp på gården Marienlyst
og var datteren til den nevnte distriktslege. I 1882 var hun den aller første
norske kvinnen som tok eksamen artium og begynte å studere. På den tiden var
det uhørt at kvinner skulle ta utdanning, og saken måtte opp i Stortinget før
Cecilie kunne bli student. Som følge av hennes kamp ble høyere utdanning åpnet
for kvinner i 1884. Flere norske byer har hedret henne ved å kalle opp gater etter
henne. Det er på tide at fødebygda gjør det samme.
OLE STYRENS BRYGGE
Den nye strandpromenaden i Sundet er snart klar, men noe
navn har den ikke fått. Promenaden – eller brygga – går fra paviljongen til
Torget. Her passerer den Sundets eldste hus – Dokkengården – og restene av den
gamle vinterbrua. Både gården og brua ble bygd av sundmann Ole Hansen Styren
(1741–1809). Vinterbrua han bygde i 1785 var det første forsøket på å lage en
permanent overgang over elva. Frem til det måtte folk og fe ros over Vorma,
året rundt. Tidlig om våren kan man fremdeles se restene av denne eldste brua,
litt nord for sundbrua. Ole Styren var en fremsynt mann som, fikk ting gjort.
Det fortjener å bli husket.
Innlegg i Eidsvoll Ullensaker Blad 9. juni 2012.
