Prosessen mot June P.

Dagfinn Nordbøs kronikk om udugelighet i det offentlige har mange viktige poenger. Selv hadde jeg dette leserinnlegget på trykk i Eidsvoll Ullensaker Blad for vel et år siden. Saken er en ansettelsessak, hvor en søker ble satt til side uten noen sinne å få vite hvorfor. Hver gang saken dukket opp i mediene, kom det også en ny forklaring. Da saken ble tatt opp i formannskapet, ble søkeren kastet på gangen. Hun vet fremdeles ikke hva kommunen har imot henne. Ett år etter prosessen står hun fremdeles uten fast jobb i kommunen hvor hun har vikariert siden 2005.

Prosessen

Hvordan kan man forsvare seg mot beskyldninger man ikke får vite om?

En lege i bygda, la oss kalle henne June P., ble forbigått ved utdeling av fastlegehjemler. Fordi hun var samboer med en annen lege ved det samme legesenteret, ble søknaden hennes plukket ut av søkerbunken før kommunelegen fikk den til vurdering. June P. klagde til administrasjonen, men til ingen nytte. Så klagde hun til formannskapet. En (eller flere?) av dem som fikk brev, lekket innholdet til pressen. June P. holdt sin munn lukket i påvente av behandlingen. I avisen kunne man nå lese at ikke bare familieforhold, men også pasientenes mulighet til å få annen medisinfaglige vurderinger var blitt vektlagt.

Før møtet i formannskapet kunne man lese innstillingen i saken. Den lå ute på nettet til glede for alle med slike tvilsomme interesser som å lese kommunale papirer. Nå var en tredje grunn dukket opp. Kommunen mer enn insinuerte at June P. var en vrien og vanskelig person uten vilje og evne til samarbeid.

Da møtet begynte, satt June P. i formannskapssalen. Men der fikk hun ikke bli. Saken hennes skulle lukkes og unntas offentligheten. Når en sak går for retten, får begge parter lov til å uttale seg. Men ikke når den går for formannskapet. June P. får ikke vite hva helse- og sosialsjefen mener er problemet med henne. Det som er blitt sagt innenfor de fire veggene i formannskapssalen, skal forbli der. Hvem kan forsvare seg mot sånt? Først insinuerer administrasjonen at June P. ikke kan samarbeide, så nekter de å presisere hva de legger i det.

For alt hva vi utenforstående vet, er det store problemet med June P. at hun protesterer når hun mener seg forbigått. At hun i det hele tatt klager til formannskapet, er bevis godt nok på at hun er en kranglefant. Og da er jo løpet kjørt. Hvem kan forsvare seg mot noe sånt?

Nåde den som kommer på kant med Eidsvoll kommune.