Den moderne gapestokken

Sint på noen? Føler du deg tråkket på? Har du en løgn du gjerne vil spre? Da er Facebook løsningen for deg!

Sosiale medier generelt og Facebook spesielt har gjort noe med oss. Vi har fått kontakt med nye mennesker, vi har fått vite mer om folk vi bare kjenner sånn halvveis, og vi har plutselig fått andre ting å snakke med bekjente om enn bare været. Samtidig er Facebook mer og mer blitt en nyhetskanal. Jeg "liker" for eksempel lokalavisen, og følgelig dukker det stadig vekk opp saker fra nettavisen i nyhetsstrømmen min. Selv bruker jeg Facebook aktivt i foreningsarbeid. I gruppa for taekwondo legger vi ut informasjon om treningstider og tannbeskyttere; i gruppa for korpset påminnelser om å huske hansker og noteklype 17. mai. Facebook er blitt en vel så effektiv nyhetskanal som e-post.

VI DELER BILDER

Men Facebook har også en skyggeside. Den siste tiden har jeg fått opp navn og bilde av stefaren som er dømt for mishandlingen som tok livet av Christoffer Gjerstad Kihle. Jeg har fått bilde av en dame som angivelig er en dyremishandler i Sverige, og som har flyttet til Norge og lever under nytt navn. Videre har jeg sett bilde av en mann som skal ha stjålet en bil, og jeg har fått et bilde av en hvit varebil som angivelig skal 'snoke rundt på Øvre Romerike'. Felles for disse bildene er at et enkeltindivid har lagt dem ut, og så har venner og venners venner 'delt bildet' slik at det har nådd stadig flere. Når alt kommer til alt, vet vi fint lite om det faktisk stemmer, det som oppgis i billedteksten. Og om det skulle stemme, er det riktig å dele bildet av en menneske som aldri er blitt identifisert i norsk presse? Er det etisk forsvarlig?

DIGITAL GAPESTOKK

17. mai er det nøyaktig 165 år siden bruken av gapestokk ble avskaffet i Norge. Gapestokken var en innretning med hull til hode og hender, hvor lovbrytere ble låst fast. Gapestokkene sto på torg eller foran kirker, og allmennheten kunne se hvem som var kriminelle, og gjerne spytte på dem for å vise sin forakt. Den som sto i gapestokken var helt forsvarsløs mot disse overgrepene. Da man fjernet gapestokken fra loven i 1848, var det fordi man så på den som en middelaldersk straffemåte. I det moderne samfunnet er det statens oppgave å stå for straffen. Imidlertid har vi i den digitale tidsalderen fått gapestokken tilbake i ny drakt. Mennesker blir lenket fast i det digitale bildet på Facebook, til digitale spyttklyser og hets.

DESINFORMASJON

En annen skyggeside ved Facebook og andre sosiale medier er desinformasjonen. i august 2012 ble det opprettet en facebookside ved navn 'RIP  Morgan Freeman'. Dermed begynte ryktene å gå om at filmstjernen var død. Nærmere 1 million mennesker har likt siden, og selv om stjernen gang på gang har bekreftet at han lever i beste velgående, kan man lese kommentarer av typen 'så trist, jeg kommer til å savne ham', skrevet denne uka. Ingenting er enklere enn å sette ut et rykte på Facebook. Dessverre er det ikke like lett å avkrefte det.

FLAGGDEBATTEN

En lignende sak verserte i norsk presse for et par uker siden. Det såkalt uavhengige nettstedet Fyret (med en ikke ubetydelig hang til å presentere nyheter som setter muslimer og innvandrere i dårlig lys) publiserte en sak om at en skole i Ålesund ville fjerne norske flagg fra 17. mai-toget. Saken ble lagt ut på Facebook og delt og delt igjen, og vips flommet nyhetsstrømmen over av raseri over denne skolen i Ålesund. Ellers sindige mennesker bet på, delte saken, og hadde ikke ord for hvor oppbrakte de var. Litt senere viste det seg at saken ikke var helt slik Fyret hadde fremstilt den. Barna hadde villet gå i toget med små, hjemmelagde flagg hvor det norske flagget var på den ene siden og flagget til foreldrenes hjemland var tegnet på den andre. Ideen var helt sikker å illustrere hvordan det er å vokse opp med to kulturer. Oppklaringen kom uansett for sent: Det kokte i de sosiale mediene, og enkelte politikere var raskt ute med å fiske i rørt vann. I gamle dager – før internett og nettaviser – ville slike saker vanskelig ha sluppet til fordi nyheter ble silt av journalister med et bevisst forhold til kildekritikk og med tid til å sette seg inn i saker før deadline. I dag kan hvem som helst skrive hva som helst på internett eller Facebook, og så vil saken leve sitt eget liv.

LOGGE AV FOR GODT?

Etter flaggdebatten skrev en dame jeg har stor respekt for, at hun hadde mest lyst til å logge av Facebook for godt. Hun orket ikke mer blodtåke, hets, facebookvenner som jagde i flokk når de trodde de hadde fått ferten av noe. Det hun skrev, fikk mange reaksjoner. Mange skjønte henne. Mange mente at hun måtte bli på Facebook fordi vi trenger stemmer som tar til motmæle. Jeg tror det er riktig. Og kanskje vil vi alle bli bedre til å tenke oss om to ganger før vi deler et bilde, en lenke eller en status.

For det er ikke nødvendigvis sant fordi det står på Facebook.

Publisert i Eidsvoll Ullensaker Blad i spalten Invitert lørdag 11. mai.