Gangvei over Sundbrua

Hver dag bryter jeg loven på Sundbrua. Og jeg hater det.

Jeg skal innrømme at jeg smører tykt på. Jeg bryter ikke loven, men jeg er sterkt fristet til det. Det er nemlig sånn at det er veldig lett å komme seg til Eidsvoll stasjon på sykkel når man kommer fra østsida. Det er derimot ikke like enkelt å komme seg tilbake igjen. Ikke uten enten å sykle en omvei, eller ved å finne "alternative løsninger".

Sundbrua er gangbru én gang i året: På 17. mai.

La oss være enig i at det er positivt at folk bruker sykkelen i stedet for bil. Mange pendlere velger sykkel til stasjonen, hvor det dessuten er lagt godt til rette for sykkelparkering. Siden stasjonen i Eidsvoll ligger nede ved elva, har de fleste i området rundt en veldig behagelig tur til toget. Selv bruker jeg fire minutter fra jeg setter meg på sykkelen til jeg låser den ved sykkelparkeringen på stasjonen. Det slår bilen med flere minutter i ren transporttid. Enda mer blir det når man regner inn tiden det tar å parkere og å gå fra parkeringsplassen til toget. Sykkelen låser man rett ved perrongen, så man kommer seg kjapt om bord.

Problemet oppstår når de på østsiden av elva skal hjem. Det gjelder forresten ikke bare dem som har tatt toget, men de fleste som kommer på sykkel fra vestsida og skal krysse elva. Det er skoleelever, folk som jobber i Sundet, dem som bare skal handle litt. Skal man krysse Vorma på lovlig vis, må man over nybrua – noe som oppfattes som en omvei. Og vi mennesker er late: Vi velger ikke omveien. Det gjør at syklistene har to muligheter: enten sykle mot kjøreretning over brua eller sykle på det smale fortauet. Problemet med fortauet er at det er så smalt at man ikke kan sykle forbi fotgjengere (møter man noen, må man tre av og trykke seg inn mellom stålbjelkene). Og er man som meg, så har man ikke lyst til å skremme dem opp med å bruke sykkelklokka. Står det ikke dessuten i veitrafikkloven at sykling på fortau skal skje i gangfart og på de gåendes premisser? Så da humper man av gårde da, i gangfart på fortauet over brua, bak gående med bæreposer og pendlersekker.

Den andre muligheten ser ut til å være den foretrukne: å sykle i veibanen, mot trafikken. Selv har jeg fryktelig lyst til å gjøre det, men ryggmargsfølelsen sier nei. Jeg er oppvokst med en far som hadde kallenavnet 'trafikk-Nilsen', og trafikksikkerhet var ikke noe man tok lett på i heimen. Jeg har barndomsminner om at jeg sto ved fotgjengerovergangen ved Shell mens pappa gjemte seg bak en benk for telle hvor mange biler som ikke stoppet ved gangfeltet. Det er klart jeg ikke sykler mot enveiskjøring!

Man kan selvfølgelig mene at syklingen over brua er en bagatell. Det er en liten detalj i hverdagen for mange syklister i midtbygda i Sundet. På den annen side er det i kommunens interesse å legge til rette for sykling og ikke bare bilkjøring. Sammenhengende sykkelveier var noe av det Dag og Tid etterlyste da de besøkte Sundet for noen år siden.

Her er det for smalt til at en syklist kan
møte en fotgjenger.

Løsningen er ganske nærliggende: Å åpne for sykling fra vest til øst over Sundbrua. Selv synes jeg man kunne stenge Sundbrua for all trafikk. Ingen trenger å kjøre der. I stedet kunne brua vært en gang- og sykkelvei. Et alternativ er å fysisk skille av en sykkelvei på sørsiden av kjørebanen. I gamledager møtte vi busser og lastebiler på brua – det burde ikke være noe problem å sette av plass til en sykkelbane der.

Det er ingen stor sak, og ikke er det kostbart heller. Men for syklister og fotgjengere ville det være et stort pluss å få Sundbrua for seg selv.

Publisert i spalten Invitert i Eidsvoll Ullensaker Blad lørdag 22. juni 2013