En fremtid uten ROBEK

Så hva gjør vi nå da? Finnes det en masterplan for hvordan Eidsvoll skal komme seg på fote igjen?

De siste årene har vi sett det gang på gang: Det er budsjettider, og det må kuttes. I fjor forsvant den såkalte 'voksenkulturen' i Eidsvoll. I år forsvant det blant mye annet flere lærerstillinger og kinodriften i Panorama. Kommunen er havnet på ROBEK-lista, den er med andre ord satt under administrasjon. Blant folk flest murrer det. Det er noe uklart hvem som har skylda, om det er blårussen, politikerne, rådmannen eller hele sulamitten. Jeg vil tro en god del holder en knapp på det siste.

BEVISSTE VALG

Selv er jeg ikke så opptatt av hvem som har skylda. Det endrer ingen ting. Vi sitter i et økonomisk uføre vi må komme oss ut av, og det er ikke gjort i en håndvending. Spørsmålet er helt enkelt: Hvordan kommer vi oss videre? Vi forteller våre barn at de må ta bevisste valg for fremtiden. De må velge en utdanning, uansett om de har tenkt å bli jurister eller murere. Selv har jeg en 12-åring som nylig måtte bestemme seg for om han ville ha et nytt fremmedspråk på ungdomskolen. Dette valget får i sin tur konsekvenser for videregående skole, som igjen legger premissene for høyere utdanning. I en alder av 12 år må altså våre barn tenke nøye gjennom hva de har tenkt å gjøre om 10 år.

Burde vi ikke kunne kreve det samme av en kommune?

PLANLEGGING

Jeg har spurt litt rundt og har ikke fått noen gode svar. Det finnes en hel haug med planer for kommunen. Det finnes dessuten klare føringer fra regjeringen om hva kommunene skal ha med i sine planer, blant annet klima, tettstedsutvikling, samferdsel, næringsutvikling, miljø og helse. Jeg vil anta dette er i sin skjønneste orden også i Eidsvoll. Problemet er at offentlige planer ikke går lenger enn fire år frem i tid. Det jeg savner er en overordnet plan for hvordan Eidsvoll skal være om 10 år. Om 20 år. Hvordan skal det være å leve i Eidsvoll i 2034? Og når vi vet hva vi ønsker oss, må det planlegges. Like viktig som hva vi vil, er hvordan vi vil oppnå det. Det krever en planlegging som går utenpå alle de offentlige føringene. Det kreves rett og slett visjoner koblet med et godt stykke handlekraft. Og når planene er lagt, må det dras i samme retning. Det er denne jobben som må gjøres, ikke å arrangere et lokalt mesterskap i skittkasting og svarteper.

VISJONER

Noen kommuner har god erfaring med langtidsplanlegging. Drammen er et godt eksempel på det. Det er ikke lenge siden det var bedre med en dram i timen enn en time i Drammen, men sånn er det ikke lenger. I dag er Drammen blitt en flott og attraktiv by. I flere tiår har de hatt en klar tanke om hvordan byen skulle utvikle seg – og det har fungert.

Så langt er synes det ikke som om  dette er spørsmål som engasjerer. Men det må det bli. Vi må ha en plan for det som skal skje i Eidsvoll, som tross alt tilhører en region i sterk vekst. Det kan ikke være slik at vi for hvert nytt budsjettår rammes av nye økonomiske katastrofer ingen hadde sett komme. Vi trenger tanker som strekker seg lenger enn til neste budsjett og den ørkesløse diskusjonen om eiendomsskatt.

Så i stedet for å diskutere hvem som har skylda for den økonomiske misèren, hev blikket. Vi skal fremover. Men hvor – og hvordan? Det eneste fasitsvaret er dette: Dit vi skal, skal vi uten ROBEK.

Publisert i spalten Invitert i Eidsvoll Ullensaker Blad lørdag 29. mars 2014.