Så å si alle vet om Eidsvollbygningen. En gang et støvete museum med duskesnorer foran alt som er spennnede. I dag et fantastisk sted hvor guidene leder an gjennom hemmelige ganger og forsikrer gravalvorlig at her spøker det. I seg selv vel verdt et besøk for barnefamilier så vel som de godt voksne.
Mindre kjent er turområdet ved Eidsvollbygningen. Legger man turen til Eidsvoll for å gå på museum må man ikke glemme tursko. I løpet av 3-4 kilometer får man industrihistorie, naturopplevelser, litt ingeniørkunst og til slutt den vide utsynet over Romerikssletta.
Vi reiste ut til Eidsvollbygningen i ettermiddag, i nydelig solskinn. Tre unger i bilen, ingen egentlig veldig motiverte for å gå. Vi ruslet nedover veien som går mellom Eidsvollbygningen og Andelva. Veien går nedover langs Andelva, forbi teglstensbygningene og noen bolighus. (Som alle andre ignorerte vi skiltet med privat gårdsvei, det gjelder ikke denne veien!) Der hvor veien går over Andelva, tok vi stien nedover langs elva. Elva bukter seg innover i små evjer og bukter, og stien følger elvekanten. Ungene, som ikke var spesielt motiverte til å begynne med, glemte at de mye heller ville gjøre noe annet enn å gå på tur. Her var det sopp mellom trærne, en mystisk gammel bru over til en holme, det var blomster og sol som glitret i vannet. Beveren har gnagd ned noen trær, kanadagjessene duver nede i vannet og det er som å vandre rundt i en verden helt for seg selv. Vinden, som fikk godt tak oppe ved Eidsvollbygningen, biter ikke her nede. Det er le og lunt her inne i vikene..JPG)
Andelva er en liten elvestump som forbinder Hurdalsjøen med Vorma. Den kunne ha vært ubetydelig og glemt, men takket være sitt fall på 50 meter og mange stryk og fosser har elva vært viktig i sørbygda. Elva ga kraft og kraft ga arbeid. De mange teglverksbygningene langs elva forteller om gammel industrihistorie. Den som kjenner Arne Ekeland, vil kjenne igjen bygningene fra noen av bildene hans. Selv bodde Ekeland litt lenger ned langs elva, på Bøn.Etter en stund kommer stien kommer helt ut mot den temmede Vengerfossen, som styrter ned under jernbanebrua. Her er det mulig å gå over demningen, men vi nektet våre unger det. Stien går over noen steiner og røtter og ender opp på en grusvei nedenfor Vengerfossen.
Dermed er man ferdig med stien for denne turen. Grusveien svinger mot høyre før den deler seg i to. Hold til høyre, opp bakken og over jernbanen. Vi var heldige og sto på brua da trondheimstoget dundret under oss. Kjempestas!
Ved jernbanebrua åpner landskapet seg, og man krysser det store jordet på Verkensletta. Grusveien ender på gamleveien (Carsten Ankers vei) noen hundre meter fra parkeringsplassen ved Eidsvollbygningen.Og er man først vel tilbake der, kan man jo velge mellom galleribesøk på Festiviteten (på den andre siden av Trondheimsvegen), en tur innom Stallgården eller et besøk i Wergelands hus, Norges eneste demokratimuseum. Både Eidsvoll 1814 og Festiviteten har trivelige kafeer. For de mer sultne, tilbyr Nebbenes (ved siden av Festiviteten) middag. Helt til slutt anbefales en spasertur på Pirotoppen, området rett overfor Eidsvollbygningen. Man må nemlig ikke til Drøbak eller Sørlandet for å finne idylliske hvite trehus!
.jpg)
