Det er en grunn til at Fru Justitia har bind for øynene. Loven skal være lik for alle - uansett hvor sympatiske eller usympatiske de er. Hvis ikke, blir det trynefaktoren som avgjør.
Fru Justitia er rettferdighetens gudinne. Hun har en vekt i den ene hånden for å veie argumenter. I den andre har hun et sverd, for å straffe dem som har gjort noe galt. Rundt øynene har hun bind. Det er et tungt symbol: Hun skal vurdere enhver sak basert på fakta og ikke la seg blende av denne verdens prakt.
Den siste uken har avisene vært fulle av artikler om Madina Salamova – bedre kjent under pseudonymet Maria Amelie. Norske myndigheter vil kaste denne vakre, flinke jenta ut av landet, og det har opprørt mange. Jeg synes også Maria Amelie er flott. Hun fremstår som sympatisk, reflektert, intelligent. Men det forhindrer ikke at det er riktig å sende henne ut av Norge.
DEMOKRATI
Dersom Maria Amelie ikke hadde skrevet bok, blitt portrettert i aviser og på tv, ikke hadde gitt foredrag om tilværelsen som ulovlig norsk, hva da? Hadde noen reagert på at myndighetene skulle sende ut en ung kvinne fra Russland uten oppholdstillatelse? I 2010 ble 4615 mennesker tvangsutsendt fra Norge etter endelig avslag på søknad om oppholdstillatelse. Ingen reagerte nevneverdig på det. I det store og hele er nordmenn fornøyd med at folk uten oppholdstillatelse sendes ut. Utsendelsene er i tråd med norsk lovverk, som igjen er basert på politiske vedtak fattet av politikere valgt gjennom lovlige valg.
Men når det gjelder Maria Amelie, stiller det seg annerledes. Inntrykket man får gjennom avisene, tyder på at de fleste mener hun burde få bli. Hvorfor det? Fordi vi liker henne. Vi har et forhold til henne, vi vil gjerne ha henne boende i nabohuset. Men kan det være et grunnlag for en objektiv vurdering av saken?
DIKTATUR
En del synes å mene at politikerne må ha nok kontroll til å kunne omgjøre vedtak i enkeltsaker. Vil vi virkelig det? Siden Montesquieu skrev Lovenes Ånd i 1748 har tanken om maktfordelingsprinsippet vært grunnleggende. De moderne vestlige demokratiene er alle tuftet på prinsippet om at makten skal deles mellom tre instanser: den utøvende (konge/president/regjering), den lovgivende (folkeforsamlingen) og den dømmende (domstolene). I det øyeblikket representanter for den utøvende makt går inn og overstyrer domstolen i enkeltsaker, er hele prinsippet i ferd med å bli undergravet. Selv om det er en nemnd og ikke en domstol som har bestemt å sende ut Marie Amelie, er saken den samme.
Ønsker vi egentlig å ha politikere som kan vri og vende på lover og regler etter eget forgodtbefinnende? Ønsker vi å gi den utøvende makt så mye makt? Den ekstreme konsekvensen av en slik forvaltning er at det åpner for diktatur. Det er nemlig det det kalles når lovene gjelder bare så lenge statsoverhodet synes de er riktige.
Jeg liker Maria Amelie. Og jeg er ikke nødvendigvis noen tilhenger av regelverket. Men jeg ser ikke at politiet gjorde noe galt i å pågripe henne for å sende henne ut. Hun har fått avslag på søknaden sin om opphold i Norge, og da er lovverket klart. Så lenge det ikke er ansett som farlig å reise tilbake til hjemlandet, må man ut. Så får hun heller reise ut og komme tilbake til en ny prosess, slik det er åpning for.
LOVVERKET
Alle som har vært rasende og oppbrakt den siste tiden bør heller være glad for at systemet virker. Så får man heller kaste seg over lovverket og kreve endringer. Men de endringene må gjelde like mye for mørke menn med bart og fremmede klær som for sympatiske, hvite kvinner fra Russland. Det spørs om den første gruppen vil frembringe et like sterkt engasjement.
Lar vi Maria Amelie bli fordi vi liker henne, har vi tatt bindet av øynene til Fru Justitia og handlet i tråd med vår egen magefølelse. Sagt med andre ord: Vi har latt trynefaktoren avgjøre.
Publisert i spalten "Invitert" i Eidsvoll UIllensaker Blad 21. januar 2011.
