Folkebadet i Eidsvollhallen skal legges ned til høsten. Ja, hvorfor i all verden opprettholde et tilbud til folk nord for Råholt?
Det var selvfølgelig naivt av meg, men jeg trodde at årsaken til at man ville bygge en svømmehall på Råholt, var at det har vært en så stor befolkningsvekst i sørbygda at det var behov for et supplement til Eidsvollhallen. Det var noe jeg hadde stor sympati for – med 21 000 innbyggere tok jeg for gitt at Eidsvoll kommune kunne trenge mer enn én svømmehall med tilbud til menigmann. Så full som hallen er en vanlig fredag ville det bare være bra med en svømmehall til. Og med den oppgraderingen som har vært av Eidsvollhallen ville det være meningsløst å fjerne tilbudet til folk flest der. Trodde jeg. Men den gang ei. I stedet for to svømmehaller på deling til oss 21 000 her i Eidsvoll, vil vi fremdeles bare ha én, også etter at svømmehallen på Råholt står ferdig til høsten.
GARDERMOEFFEKTEN
Til neste år er det 20 år siden man vedtok at Gardermoen skulle bli landets nye hovedflyplass. Det er 13 år siden flyplassen åpnet, og med det en ny, moderne togforbindelse mellom Sundet og Oslo. Ingen steder på Øvre Romerike har man kortere reisetid inn til Oslo enn fra Sundet. Med åpningen av den nye flyplassen og Gardermobanen lå derfor alt til rette for at området rundt Sundet skulle få en boom. Her er det rådhus, videregående skole, vinmonopol, en sentrumsstruktur, politi. Men hvor er det blitt bygd ut? I sørbygda. Hvor alt det ovenstående mangler. Noen tilsvarende satsing på området rundt Sundet har uteblitt.
PENDLERKOMMUNE
Dermed blir nedleggelsen av folkebadet bare en fortsettelse av en tendens hvor fokus dreies fra det som har vært og burde være kommunens naturlige sentrum og til det området som har kjent den største veksten de siste 20 årene. Sørbygda har fått idrettshall og ny skole, noe som har vært helt nødvendig. Men hvor mye lenger kan sørbygda vokse uten at det er en tilsvarende utvikling lenger nord? I et miljøperspektiv er det eneste fornuftige man kan gjøre, å fortette i området rundt Sundet. Eidsvoll stasjon er en av Norges mest moderne stasjoner, med en lang, rett perrong som gjør det mulig for lange tog å stoppe og plukke med seg pendlere. Eidsvoll er i høyeste grad en pendlerkommune, og avstanden til stasjonen er avgjørende. Enda bedre blir det når NSBs togrevolusjon er på plass – da vil det gå tre hurtigtog i timen mellom Sundet og Oslo. Det er med andre ord rundt Sundet man må bygge ut nå.
UTBYGGING
Sundets problem ligger imidlertid i de geologiske forholdene. Ned mot Vorma ligger det ravinedaler som skjærer gjennom leirjorda. Her er risikoen for ras stor, og det er vanskelig å få til boligbygging. Derfor er det nødvendig å bygge ut oppe på sletta og i åssidene rundt Sundet. Åskammen fra Elstadlia til Hemli bør være aktuell, det samme gjelder Styriåsen. Ålborglia, Bårliåsen og Strand har et stort potensial, og på Finstad bør det bygges ut. I stedet for å skulle legge ned Finstad skole, må man bygge boliger der, få barnefamilier til å flytte til Finstad og bruke de ressursene som lokalsamfunnet har.
DYRKET MARK
Spørsmålet er om dette er nok. Problemet er at det meste som kan bygges ut rundt Sundet, allerede er bebygd. Kan hende er det på tide å ta en prinsippdiskusjon omkring dyrket mark. Er det så viktig ikke å ta dyrket mark til boligformål at man ikke kan gjøre enkelte unntak? Jeg sier ikke at all dyrket mark omkring Sundet skal bygges ut, men mindre jordstykker bør kunne omreguleres til boligformål. Selv ser jeg for meg utbygging på Møllerhaugen, en av Eidsvolls flotteste beliggenheter, med kort vei til stasjonen. Om 20 år bør det være sammenhengende bebyggelse fra Sundet og opp til Elstadlia på nordsiden av Tynsåkjordet.
Den rivende utviklingen i sørbygda tilsier at området må utvikles og at det må komme flere tilbud. Men det må ikke skje på bekostning av kommunen for øvrig. Når folkebadet flytter til Råholt, har enda et av Sundets tilbud forsvunnet.
Publisert i spalten "Invitert" i Eidsvoll Ullensaker Blad 26. mars 2011.
