En bedre hverdag

Jernbaneverket er som en trygg og myndig far som leder oss inn på rett spor i livet.

Det er på tide å få frem hvor bra det er at man nå må betale for å parkere på stasjonen. Heldigvis virker det som stadig flere ser at Jernbaneverket bare vil vårt beste. Ta min venn Roar, for eksempel. Etter at det ble oblatparkering på Eidsvoll stasjon, har han innsett at det ikke er bra å kjøre bil. Jeg har aldri sett noen stråle så mye som da han fortalte meg om den nye hverdagen sin. Roar bor ved en skaukrull litt innafor Sand i Odalen. På dagtid jobber han i Oslo, og han tar toget fra Eidsvoll. Nå har han begynt å sykle. Hver morgen i firetida triller Roar sykkelen sin ut fra skålen og begynner å tråkke i vei til Eidsvoll. Er han riktig i slaget, legger han turen om Strandlykkja, men som oftest velger han fjellovergangen over Benkemyra.

– Du skulle opplevd naturen på denne måten, sier Roar oppglødd.

– Jeg er så glad for at Jernbaneverket har lært meg å finne tilbake til det naturlige. Det hadde aldri skjedd om det ikke var for oblatparkeringen på stasjonen. Jeg måtte rett og slett stoppe opp og spørre meg selv om det var nødvendig å ta bil til toget.

– Hva med alle dem som ikke pendler og dermed ikke har rett til oblater, da, spør jeg betenkt.

– Kommer ikke de til å kjøre bil i stedet for å ta toget?

– Nei, så klart ikke, fastslår Roar.

– Ingen er vel så egoistiske at de kjører bil til Oslo bare fordi de ikke får parkert ved stasjonen?

Andre som også er entusiastiske, er en gruppe feiringer. Man skulle kanskje trodd at det var tungvint å reise fra Feiring til Eidsvoll uten bil, men den gang ei. Hver morgen i femtida legger det ut en liten flåte fra Årnesstranda og seiler nedover Vorma til Sundet. Feiringregjeringa informerer på nettsidene sine at når isen legger seg på Mjøsa, vil den organisere sparkturer sørover til Minneosen, hvor det vil ligge flåter og robåter. "Vi setter stor pris på dette tiltaket fra Jernbaneverket. Dette er en fin-fin måte å holde seg i form på," uttaler en representant for regjeringa.

Selv bor jeg så nær stasjonen at det ikke er noe å snakke om. Men også jeg har ting å glede meg over. Jeg er så lettet over at Jernbaneverket har vist handlekraft og myndighet og forvist alle dem som snikparkerer på stasjonen. Er det noe jeg har irritert meg over, er det alle dem som har parkert der for å handle i Sundet. Det har vært rene kolonner med pensjonister og småbarnsmødre som har slept Rema 1000-posene sine oppover forbi Tinghuset. En uting har det vært! Heldigvis har Jernbaneverket nå satt en stopper for disse snikerne. Hva skulle vi ha gjort uten Jernbaneverket?

Så jeg tror oblatparkeringen er til det beste. Vi får rett og slett bedre liv takket være Jernbaneverket. Selvfølgelig tenker ikke Jernbaneverket på mondene ting som å tjene penger. Det er dessuten fullstendig meningsløst å si at Jernbaneverket ikke bryr seg om oss som tar toget. Det Jernbaneverket gjør, er å vise oss veien til en bedre hverdag. En hverdag vi ikke visste fantes for bare noen uker siden. Vi får frisk luft, skåner miljøet og vi kommer i bedre form. Takk, kjære Jernbaneverket. Vi er dere evig takknemlige.

Det er bare et tidsspørsmål før vi er så tynne at vi får plass i setene på Flirt-togene.

Publisert i spalten Invitert i Eidsvoll Ullensaker Blad lørdag 23. november 2012.