Sint på noen? Føler
du deg tråkket på? Har du en løgn du gjerne vil spre? Da er Facebook løsningen
for deg!
Sosiale medier generelt og Facebook spesielt har gjort noe
med oss. Vi har fått kontakt med nye mennesker, vi har fått vite mer om folk vi
bare kjenner sånn halvveis, og vi har plutselig fått andre ting å snakke med
bekjente om enn bare været. Samtidig er Facebook mer og mer blitt en nyhetskanal.
Jeg "liker" for eksempel lokalavisen, og følgelig dukker det stadig
vekk opp saker fra nettavisen i nyhetsstrømmen min. Selv bruker jeg Facebook
aktivt i foreningsarbeid. I gruppa for taekwondo legger vi ut informasjon om
treningstider og tannbeskyttere; i gruppa for korpset påminnelser om å huske
hansker og noteklype 17. mai. Facebook er blitt en vel så effektiv nyhetskanal som
e-post.
VI DELER BILDER
Men Facebook har også en skyggeside. Den siste tiden har jeg
fått opp navn og bilde av stefaren som er dømt for mishandlingen som tok livet
av Christoffer Gjerstad Kihle. Jeg
har fått bilde av en dame som angivelig er en dyremishandler i Sverige, og som
har flyttet til Norge og lever under nytt navn. Videre har jeg sett bilde av en
mann som skal ha stjålet en bil, og jeg har fått et bilde av en hvit varebil
som angivelig skal 'snoke rundt på Øvre Romerike'. Felles for disse bildene er
at et enkeltindivid har lagt dem ut, og så har venner og venners venner 'delt
bildet' slik at det har nådd stadig flere. Når alt kommer til alt, vet vi fint
lite om det faktisk stemmer, det som oppgis i billedteksten. Og om det skulle
stemme, er det riktig å dele bildet av en menneske som aldri er blitt
identifisert i norsk presse? Er det etisk forsvarlig?
DIGITAL GAPESTOKK
17. mai er det nøyaktig 165 år siden bruken av gapestokk ble
avskaffet i Norge. Gapestokken var en innretning med hull til hode og hender,
hvor lovbrytere ble låst fast. Gapestokkene sto på torg eller foran kirker, og
allmennheten kunne se hvem som var kriminelle, og gjerne spytte på dem for å
vise sin forakt. Den som sto i gapestokken var helt forsvarsløs mot disse
overgrepene. Da man fjernet gapestokken fra loven i 1848, var det fordi man så
på den som en middelaldersk straffemåte. I det moderne samfunnet er det statens
oppgave å stå for straffen. Imidlertid har vi i den digitale tidsalderen fått gapestokken
tilbake i ny drakt. Mennesker blir lenket fast i det digitale bildet på
Facebook, til digitale spyttklyser og hets.
DESINFORMASJON
En annen skyggeside ved Facebook og andre sosiale medier er
desinformasjonen. i august 2012 ble det opprettet en facebookside ved navn 'RIP
Morgan Freeman'. Dermed begynte ryktene å gå om at filmstjernen var død.
Nærmere 1 million mennesker har likt siden, og selv om stjernen gang på gang
har bekreftet at han lever i beste velgående, kan man lese kommentarer av typen
'så trist, jeg kommer til å savne ham', skrevet denne uka. Ingenting er enklere
enn å sette ut et rykte på Facebook. Dessverre er det ikke like lett å avkrefte
det.
FLAGGDEBATTEN
En lignende sak verserte i norsk presse for et par uker
siden. Det såkalt uavhengige nettstedet Fyret (med en ikke ubetydelig hang til
å presentere nyheter som setter muslimer og innvandrere i dårlig lys)
publiserte en sak om at en skole i Ålesund ville fjerne norske flagg fra 17.
mai-toget. Saken ble lagt ut på Facebook og delt og delt igjen, og vips flommet
nyhetsstrømmen over av raseri over denne skolen i Ålesund. Ellers sindige
mennesker bet på, delte saken, og hadde ikke ord for hvor oppbrakte de var.
Litt senere viste det seg at saken ikke var helt slik Fyret hadde fremstilt
den. Barna hadde villet gå i toget med små, hjemmelagde flagg hvor det norske
flagget var på den ene siden og flagget til foreldrenes hjemland var tegnet på
den andre. Ideen var helt sikker å illustrere hvordan det er å vokse opp med to
kulturer. Oppklaringen kom uansett for sent: Det kokte i de sosiale mediene, og
enkelte politikere var raskt ute med å fiske i rørt vann. I gamle dager – før
internett og nettaviser – ville slike saker vanskelig ha sluppet til fordi nyheter
ble silt av journalister med et bevisst forhold til kildekritikk og med tid til
å sette seg inn i saker før deadline. I dag kan hvem som helst skrive hva som
helst på internett eller Facebook, og så vil saken leve sitt eget liv.
LOGGE AV FOR GODT?
Etter flaggdebatten skrev en dame jeg har stor respekt for,
at hun hadde mest lyst til å logge av Facebook for godt. Hun orket ikke mer
blodtåke, hets, facebookvenner som jagde i flokk når de trodde de hadde fått
ferten av noe. Det hun skrev, fikk mange reaksjoner. Mange skjønte henne. Mange
mente at hun måtte bli på Facebook fordi vi trenger stemmer som tar til motmæle.
Jeg tror det er riktig. Og kanskje vil vi alle bli bedre til å tenke oss om to
ganger før vi deler et bilde, en lenke eller en status.
For det er ikke nødvendigvis sant fordi det står på
Facebook.
Publisert i Eidsvoll Ullensaker Blad i spalten Invitert lørdag 11. mai.
