Hver dag bryter jeg loven på Sundbrua. Og jeg
hater det.
Jeg skal
innrømme at jeg smører tykt på. Jeg bryter ikke loven, men jeg er sterkt
fristet til det. Det er nemlig sånn at det er veldig lett å komme seg til
Eidsvoll stasjon på sykkel når man kommer fra østsida. Det er derimot ikke like
enkelt å komme seg tilbake igjen. Ikke uten enten å sykle en omvei, eller ved å
finne "alternative løsninger".
 |
| Sundbrua er gangbru én gang i året: På 17. mai. |
La oss være
enig i at det er positivt at folk bruker sykkelen i stedet for bil. Mange pendlere
velger sykkel til stasjonen, hvor det dessuten er lagt godt til rette for
sykkelparkering. Siden stasjonen i Eidsvoll ligger nede ved elva, har de fleste
i området rundt en veldig behagelig tur til toget. Selv bruker jeg fire
minutter fra jeg setter meg på sykkelen til jeg låser den ved sykkelparkeringen
på stasjonen. Det slår bilen med flere minutter i ren transporttid. Enda mer
blir det når man regner inn tiden det tar å parkere og å gå fra
parkeringsplassen til toget. Sykkelen låser man rett ved perrongen, så man
kommer seg kjapt om bord.
Problemet
oppstår når de på østsiden av elva skal hjem. Det gjelder forresten ikke bare
dem som har tatt toget, men de fleste som kommer på sykkel fra vestsida og skal
krysse elva. Det er skoleelever, folk som jobber i Sundet, dem som bare skal
handle litt. Skal man krysse Vorma på lovlig vis, må man over nybrua – noe som oppfattes
som en omvei. Og vi mennesker er late: Vi velger ikke omveien. Det gjør at
syklistene har to muligheter: enten sykle mot kjøreretning over brua eller
sykle på det smale fortauet. Problemet med fortauet er at det er så smalt at
man ikke kan sykle forbi fotgjengere (møter man noen, må man tre av og trykke
seg inn mellom stålbjelkene). Og er man som meg, så har man ikke lyst til å
skremme dem opp med å bruke sykkelklokka. Står det ikke dessuten i
veitrafikkloven at sykling på fortau skal skje i gangfart og på de gåendes
premisser? Så da humper man av gårde da, i gangfart på fortauet over brua, bak
gående med bæreposer og pendlersekker.
Den andre
muligheten ser ut til å være den foretrukne: å sykle i veibanen, mot trafikken.
Selv har jeg fryktelig lyst til å gjøre det, men ryggmargsfølelsen sier nei.
Jeg er oppvokst med en far som hadde kallenavnet 'trafikk-Nilsen', og
trafikksikkerhet var ikke noe man tok lett på i heimen. Jeg har barndomsminner
om at jeg sto ved fotgjengerovergangen ved Shell mens pappa gjemte seg bak en
benk for telle hvor mange biler som ikke
stoppet ved gangfeltet. Det er klart jeg ikke sykler mot enveiskjøring!
Man kan
selvfølgelig mene at syklingen over brua er en bagatell. Det er en liten detalj
i hverdagen for mange syklister i midtbygda i Sundet. På den annen side er det
i kommunens interesse å legge til rette for sykling og ikke bare bilkjøring.
Sammenhengende sykkelveier var noe av det Dag og Tid etterlyste da de besøkte
Sundet for noen år siden.
 |
| Her er det for smalt til at en syklist kan møte en fotgjenger. |
Løsningen er
ganske nærliggende: Å åpne for sykling fra vest til øst over Sundbrua. Selv
synes jeg man kunne stenge Sundbrua for all trafikk. Ingen trenger å kjøre der. I stedet kunne brua vært en gang- og
sykkelvei. Et alternativ er å fysisk skille av en sykkelvei på sørsiden av
kjørebanen. I gamledager møtte vi busser og lastebiler på brua – det burde ikke
være noe problem å sette av plass til en sykkelbane der.
Det er ingen
stor sak, og ikke er det kostbart heller. Men for syklister og fotgjengere
ville det være et stort pluss å få Sundbrua for seg selv.
Publisert i spalten Invitert i Eidsvoll Ullensaker Blad lørdag 22. juni 2013
