I skrivende stund er jeg syk. Ikke sånn livstruende
forkjølet (slik som visse eksemplarer av arten hannkjønn blir), men temmelig
syltet. Jeg ligger på sofaen med skinnfell, varmeflaske, ulltøy og dyne og
takker forsynet som har sørget for at NRK fyller skjermen med vintersport fra
tidlig morgen til sent på kveld. Jeg er såpass sørpet at det ikke gjør meg noe
å se herrenes 35 kilometer to ganger på en ettermiddag. Spesielt ikke når
Northug vinner begge gangene.
Derimot tror jeg ikke at jeg har influensa, hverken den ene
eller den andre typen. Det faktum at jeg faktisk har kreket meg opp for å
skrive dette innlegget, tyder på at jeg bare har en litt sint forkjølelse. Men
hvordan vet man egentlig sånt? Og et enda viktigere spørsmål: Hva tror vi
egentlig om influensaen, som spres i høy hastighet?
VAKSINERT I 2009
Som 45 % av befolkningen lot jeg meg vaksinere i 2009. Jeg
leste meg opp på vaksiner, på thiomersal og skvalen, på bivirkninger, på alt
jeg kunne finne av informasjon om vaksinen. Så tok jeg den, en novemberdag like
etter at den første snøen hadde falt. I Badet kulturtun var salen delt i to,
med små telt i den ene enden. På den ene siden satt de som ventet på vaksine,
på den andre dem som hadde fått vaksine, og i teltene ble folk vaksinert. Jeg
husker noen unger som skrek høyt, og jeg husker lettelsen over å ha fått
vaksinen mot den fryktede sykdommen. Og fordi jeg ikke har noen utdannelse
innen medisin eller virologi, trodde jeg i min naivitet at vaksinen fremdeles
hadde effekt.
INFLUENSALIGNENDE
SYMPTOMER
Og så, tre år etter, dør en 11 år gammel gutt i Porsgrunn av
svineinfluensa, midt i romjula. Det viser seg at han var helt frisk før han ble
smittet. Vi får vite at den gamle vaksinen ikke lenger har god nok effekt. Så
fylles akuttmottakene opp, Ahus rapporterer om en eksplosiv økning i antall
tilfeller av svineinfluensa, og fastlegene landet over melder om kraftig økning
av folk som kommer med "influensalignende symptomer". Stopp litt. Hva
er egentlig influensalignende symptomer? Er det det jeg har nå? Feber, vondt i
hodet, men frisk nok til å ligge med dyne og varmeflaske og se på Northug? For
i så fall er det ikke så farlig. Men går noen til legen mens de fremdeles orker
å se på Northug? Eller er alle tilfellene som rapporteres inn, tilfeller av
daukleine folk?
ETTERPÅKLOKSKAP
Det er fryktelig mye vi ikke vet. Enten fordi journalistene
ikke klarer å stille gode nok spørsmål, eller fordi myndighetene ikke ser noen
grunn til å informere oss. Ikke vet vi hvem som bør vaksineres. De
tradisjonelle risikogruppene, slik Folkehelseinstituttet sier? Eller unge og
friske, slik andre eksperter hevder? På Dagsrevyen hevdet en representant for
Folkehelseinstituttet at årsaken til at vi ikke har latt oss vaksinere var at
"det er vanskelig for folk å forstå hvordan vaksiner virker". Men for
guds skyld, opplys oss da! Vi er hverken dumme eller uinteresserte. Jeg pleier
å suge til meg det jeg kan om sykdommer, vaksiner og annen elendighet, og jeg
kan ikke huske at det var noen storstilt kampanje for å få folk til å vaksinere
seg før jul (da trodde jeg dessuten at jeg ikke trengte ny vaksine mot
svineinfluensaen). Alle oppfordringene nå virker paniske og preget av
etterpåklokskap. Ingenting tyder på at det er tatt grep i kommunene for å
forberede helsevesenet på en epidemi heller. For å være helt ærlig, virker det
som om dødsfallet i Porsgrunn tok Folkehelseinstituttet fullstendig på senga,
og at de aldri hadde sett for seg en slik utvikling av influensabølgen.
OPPHAUSSET?
Kanskje er ikke svineinfluensaen så farlig som mediene nå
gir inntrykk av. Kanskje hausses det hele opp fordi det selger aviser. Men
kanskje burde vi alle ha latt oss vaksinere en gang rett etter den første snøen
kom også denne vinteren. For mange av oss er det for sent. Og da må vi bare ta
det som det kommer.
Men når Northug står på toppen av monsterbakken og feberen
er ute av systemet mitt, kommer jeg nok til å ta en tur til fastlegen. Hvis det
finnes vaksiner igjen, da.
Publisert i spalten Invitert i Eidsvoll Ullensaker blad 5. januar 2013.
