Mat i butikk og penger i bank

Jeg har en gnistrende god forretningsidé: Bank i bank.

Husker du den sketsjen med Kirkevaag, Lystad og Mjøen, der hvor de kommer inn på en bensinstasjon og oppdager at de kan kjøpe alt i hele verden – unntatt bensin? Vel, jeg har tenkt en del på den sketsjen i det siste. Den er liksom ikke morsom lenger. For er det ikke sånn det er blitt?

Postpakker henter man ikke lenger på posten, men på bensinstasjonen eller i matbutikken. Og der er det jammen meg også blitt bankfilial! Denne høsten har vi i Sundet sågar fått nyvinningen «pengefri bank». Navnet gir naturligvis mening om man skulle være så uheldig å befinne seg på Island, men så langt har dog ikke finanskrisen gått her i Norge. Ordene pengefri og bank passer like godt sammen som isfiske og sankthans, ydmykhet og Lars Sponheim eller målfest og Åge Hareide.

Den siste tiden har DnBNor vært ivrig opptatt av å fortelle oss kunder at «bank i butikk» er et overraskende godt konsept. I hvert fall i forhold til å kombinere glassmagasin og golfbane, som radioreklamen så snedig formulerer det. Selv holder jeg en knapp på at det finnes en mellomting mellom løsningen «golfbane i glassmagasin» og «bank i butikk». Hva med «bank i bank»?

Selv tilhører jeg den generasjonen som ikke kan tenke seg et liv uten nettbank. Tanken på å samle opp regninger og stille seg i kø i banken i lunsjpausen er mildt sagt fjern – for ikke å si avskrekkende. Det man allikevel ikke skal glemme, er at det fremdeles finnes husstander som av ulike årsaker ikke har internett. Spesielt mange eldre har ikke noe forhold til data. Dessuten er det en god del tjenester som er umulig å gjennomføre uten å fysisk gå til banken.

Med jevne mellomrom er jeg med på å arrangere møter i Sundet. Dagen etter møtene er det fast takst å sette inngangspengene i banken. Etter at DnBNor i Sundet ble en pengefri bank, er ikke det lenger mulig. Vi må enten kjøre til Råholt (handelslekkasje!) eller ta med oss pengeskrinet ned til Kiwi. Og det er mulig jeg er bent frem reaksjonær, men for meg skurrer det alvorlig å skulle ta med seg pengene til en matbutikk for å få satt dem inn på konto.

Det finnes dessuten oppgaver en matbutikk ikke kan gjøre. En dame skrev nylig i avisen om at hun trengte en bekreftelse fra banken til et lån i Husbanken. Det viste seg plutselig å være vanskelig. En annen ting er å veksle penger. Sitter de i matbutikken med et pengeskap med euro og amerikanske dollar? Nei, nettopp. Så da må vi nok en gang til Råholt.

Bank i butikk kan helt sikkert være en god løsning i de tilfeller hvor tettstedet ikke har noen bank. Men å gjøre stedets bank pengefri og i stedet innføre bank i butikk, oppleves som fullstendig meningsløst. Hva blir det neste? Klesbutikk uten klær? Legesenter uten leger? Bokhandel uten bøker? Eller – oooops – servicenæring uten service?

Resikulert fra spalten Invitert i Eidsvoll Ullensaker Blad. Innlegget sto på trykk i november 2008. Vi har for øvrig fremdeles ikke penger i banken i Sundet, men det ryktes at konkurrenten til DnBNor, Toten Sparebank, er i ferd med å etablere seg. De har et håpløst gammeldags konsept: Bank med penger.